Velkommen til Steigen Historielag!
Steigen Historielag ble stiftet i 1975, og har siden vært en aktiv pådriver for lokalhistoriske interesser i kommunens rike kulturliv. Historielagets fremste oppgave er å utgi en årbok for Steigen. Laget ønsker å fremme interessen for lokalhistorie, samt bidra til å ta vare på lokal tradisjon.
Alle som vil eller som har interesse for historie kan bli medlemmer i Steigen historielag.
Steigen Historielag er aktiv på Facebook, Steigen Historielag. Her finner du kommende aktiviteter, og kan kontakte Historielaget direkte.
Alle som vil eller som har interesse for historie kan bli medlemmer i Steigen historielag.
Steigen Historielag er aktiv på Facebook, Steigen Historielag. Her finner du kommende aktiviteter, og kan kontakte Historielaget direkte.
Julius Forsaa - karikaturtegneren fra Forsan
|
Mandag 27. april 2026 kl 20 - merk tidspunkt!
Sted: Steigen bibliotek Inngang kr 100, alle under 18 år gratis Steinar Aas, professor i historie ved Nord universitet i Bodø, kommer å fortelle om Julius Forsaa som med spiss blyant og skarpe ord kommenterte politikk og hverdagen i hovedstaden og her hjemme i nord. Han gjorde det godt som avistegner nede i Oslo men vendte hjem til Forsan etter noen år sørpå. Hør om et sterkt engasjement og et vekselfullt liv under foredraget på Steigen bibliotek.
|
Minneord om Svein Fygle
Svein Fygle døde 5.april etter lengre tid med sykdom. Han kom som lærer til Steigen i 1973 og bodde her til 1983. Han underviste i tysk, men var lidenskapelig interessert i lokalhistorie.
Han ble frikjøpt noen timer for å skrive emnehefter som kom på løpende bånd. Først et stort emnehefte om «Grøtøy handelssted», så «Fiske og fangst i Steigen» – og «Handel i Steigen». Han skrev også folkeminneheftet «I skjømminga» basert på historier han hørte fra Lundøya.
I 1975 tok han initiativ til å starte Steigen historielag som i fjor kunne feire 50-årsjubileum. I 1976 kom den første Årbok for Steigen som han var initiativtaker til.
Innimellom skolearbeid og lokalhistorie skrev han også mange artikler i Nordlandsposten. Han hadde historie som fag fra universitetet i Trondheim, og etter årene i Steigen, skrev han hovedfagsoppgaven
”Krisesymptomer og krisestrategier i Steigen 1920-1939.” Eksamen i 1987.
Men han vil alltid bli husket i Steigen for de tre bindene av Bygdebok for Steigen – som ble fullført i perioden 1980 til 1991. Mens han holdt på med bygdebøkene skrev han også historien «Stegens Sparebank 1860-1985».
Han formidlet med et godt og leservennlig språk både i avisartikler, emnehefter og med det tyngre historiske stoffet. Det er nesten ufattelig at han rakk å finne fram alle fakta og presentere dem på en så oversiktlig og god måte. Etter han flyttet fra Steigen jobbet han i Arkiv i Nordland mens han fortsatte å skrive.
Vi lyser fred over hans minne i takknemlighet for alt han har gitt oss.
Minneordet er skrevet av Bjørn Stemland med redigering tilpasset historielaget sin side av Berit Woie-Berg.
Han ble frikjøpt noen timer for å skrive emnehefter som kom på løpende bånd. Først et stort emnehefte om «Grøtøy handelssted», så «Fiske og fangst i Steigen» – og «Handel i Steigen». Han skrev også folkeminneheftet «I skjømminga» basert på historier han hørte fra Lundøya.
I 1975 tok han initiativ til å starte Steigen historielag som i fjor kunne feire 50-årsjubileum. I 1976 kom den første Årbok for Steigen som han var initiativtaker til.
Innimellom skolearbeid og lokalhistorie skrev han også mange artikler i Nordlandsposten. Han hadde historie som fag fra universitetet i Trondheim, og etter årene i Steigen, skrev han hovedfagsoppgaven
”Krisesymptomer og krisestrategier i Steigen 1920-1939.” Eksamen i 1987.
Men han vil alltid bli husket i Steigen for de tre bindene av Bygdebok for Steigen – som ble fullført i perioden 1980 til 1991. Mens han holdt på med bygdebøkene skrev han også historien «Stegens Sparebank 1860-1985».
Han formidlet med et godt og leservennlig språk både i avisartikler, emnehefter og med det tyngre historiske stoffet. Det er nesten ufattelig at han rakk å finne fram alle fakta og presentere dem på en så oversiktlig og god måte. Etter han flyttet fra Steigen jobbet han i Arkiv i Nordland mens han fortsatte å skrive.
Vi lyser fred over hans minne i takknemlighet for alt han har gitt oss.
Minneordet er skrevet av Bjørn Stemland med redigering tilpasset historielaget sin side av Berit Woie-Berg.
Samiske kulturminner i Steigen
|
Dette vevde båndet, kalt Avve på lulesamisk, kommer opprinnelig fra Storvasseid i Nordfold.
Steigen Historielag har fått tillatelse fra Árran Lulesamisk Senter å bruke bilde av Avve - koftebånd fra Storvasseid i Nordfold som illustrasjon på Samiske kulturminner som historielaget ønsker å synliggjøre. Det første samiske kulturminne vi ser dette vil være ved Finnkjerka på Marhaug som vi vil åpne 22. juni. Slike bånd ble knyttet rundt livet som et belte for å samle koften. Mønster og farger kan fortelle noe om av hvem og hvor båndet ble brukt. Mønsteret med firkantete ruter som kalles gahpadagá på lulesamisk er karakteristisk for lulesamiske vevde avve. I dette tilfelle knytter det seg en del usikkerhet rundt om det er et avve for menn eller kvinner. I dag er avve med slik mønster der rutene er røde, ansett for å være avve for kvinner. Imidlertid er denne avve registrert som mannsbelte i museumskatalogen fra Universitetets Etnografiske Museum. Båndet ble på 1930-tallet innkjøpt i Nordfold til Universitetets Etnografiske Museum av sekretær i Finnemisjonen Bertrand M. Nilsen. På 1950-tallet ble samiske gjenstander i den etnografiske samlingen overført til Norsk Folkemuseum. I 2018 ble eierskapet overført herfra til Árran Lulesamisk senter som en del av Bååstede-prosjektet, der samiske gjenstander ble ført tilbake til samiske museer. Begge foto tilhører Árran Lulesamisk senter. |
Steigen Historielag har fått ny logoHistorielaget har fått ny logo da det var behov for en som var bedre tilpasset digitalisering. Logoen er utformet av V design.
Når historielaget har valgt båten som symbol så er det Steigens beliggenheten ved havet, tilgang til fiskeressurser, og tilgjengelighet med båt, som har bidratt til Steigen sin mektige og innholdsrike historie. Det har vært avgjørende for tidlig bosetting, vikingtid, handelsstedene Grøtøy og Løvøya, jektefart, samling på Steigartinget og lagmannens etablering, samisk bosetting, samt krigshistorien fra 2. verdenskrig. |
|
|
Årets årbok selges på butikker i Steigen og Ark i Bodø.
|
FotodigitaliseringsprosjektetFOTODIGITALISERING
Steigen historielag har i samarbeid med Nordlandsmuseet satt i gang et omfattende arbeid med å digitalisere gamle bilder fra private albumer rundt om i hele kommunen. Bildene blir lånt fra private hjem, skannet og så lagt inn i museets bildedatabase. Herfra blir de publisert på digitaltmuseum.no. Les mer om prosjektet Fotodigitalisering og ta en titt i Anna Olsens fotoalbum her. |
Anna Olsen fra Saursfjord.
|