I Meløy er det et sagn som forteller om en lyssky mann som gikk under navnet Tjuv-Henrik. Henrik og hans kone hadde i en lengre periode plaget Meløyværingene ved å stjele fra dem alt de kom over. Om dagen lå de i skjul i en hule, men når nattemørket senket seg dro de på røvertokt.
Da man endelig hadde funnet ut av skjulestedet hans, dukket det opp bevæpnede menn utenfor tyvens hule. Tjuv-Henrik ble overrumplet, tatt til fange og skutt. I likhet med andre har sagnet sin opprinnelse i virkeligheten. Men siden fortellingen har gått på folkemunne i hundrevis av år, er detaljene i stor grad visket ut og enkelte elementer blitt forandret. Helge Seim ved Nordlandsmuseet i Meløy har forsket på den reelle personen bak Tjuv-Henrik. Han kan fortelle at den sanne historien om Tjuv-Henrik for engangs skyld er langt mer spektakulær og underholdende enn sagnet - og har tilknytning til Steigen! Inngang: 100,- kr (alle under 18 år gratis) |
Dette vevde båndet, kalt Avve på lulesamisk, kommer opprinnelig fra Storvasseid i Nordfold.
Steigen Historielag har fått tillatelse fra Árran Lulesamisk Senter å bruke bilde av Avve - koftebånd fra Storvasseid i Nordfold som illustrasjon på Samiske kulturminner som historielaget ønsker å synliggjøre. Det første samiske kulturminne vi ser dette vil være ved Finnkjerka på Marhaug som vi vil åpne 22. juni. Slike bånd ble knyttet rundt livet som et belte for å samle koften. Mønster og farger kan fortelle noe om av hvem og hvor båndet ble brukt. Mønsteret med firkantete ruter som kalles gahpadagá på lulesamisk er karakteristisk for lulesamiske vevde avve. I dette tilfelle knytter det seg en del usikkerhet rundt om det er et avve for menn eller kvinner. I dag er avve med slik mønster der rutene er røde, ansett for å være avve for kvinner. Imidlertid er denne avve registrert som mannsbelte i museumskatalogen fra Universitetets Etnografiske Museum. Båndet ble på 1930-tallet innkjøpt i Nordfold til Universitetets Etnografiske Museum av sekretær i Finnemisjonen Bertrand M. Nilsen. På 1950-tallet ble samiske gjenstander i den etnografiske samlingen overført til Norsk Folkemuseum. I 2018 ble eierskapet overført herfra til Árran Lulesamisk senter som en del av Bååstede-prosjektet, der samiske gjenstander ble ført tilbake til samiske museer. Begge foto tilhører Árran Lulesamisk senter. |
Historielaget har fått ny logo da det var behov for en som var bedre tilpasset digitalisering. Logoen er utformet av V design.
Når historielaget har valgt båten som symbol så er det Steigens beliggenheten ved havet, tilgang til fiskeressurser, og tilgjengelighet med båt, som har bidratt til Steigen sin mektige og innholdsrike historie. Det har vært avgjørende for tidlig bosetting, vikingtid, handelsstedene Grøtøy og Løvøya, jektefart, samling på Steigartinget og lagmannens etablering, samisk bosetting, samt krigshistorien fra 2. verdenskrig. |
Årets årbok selges på butikker i Steigen og Ark i Bodø.
|
FotodigitaliseringsprosjektetFOTODIGITALISERING
Steigen historielag har i samarbeid med Nordlandsmuseet satt i gang et omfattende arbeid med å digitalisere gamle bilder fra private albumer rundt om i hele kommunen. Bildene blir lånt fra private hjem, skannet og så lagt inn i museets bildedatabase. Herfra blir de publisert på digitaltmuseum.no. Les mer om prosjektet Fotodigitalisering og ta en titt i Anna Olsens fotoalbum her. |
Har du sett filmen om Fjallkonan?
I 2012 kom en islandsk arkeolog og en medbrakt filmfotograf til Steigen for å få klarhet rundt funnet av en spennende kvinnegrav i 700 meters høyde i den nordøstlige delen av Island. Graven har store likheter med en rik grav på Hagbardsholmen i Steigen. Kan de to kvinnene ha tilhørt samme familie, der den ene kvinnen er reist til Island og den andre er blitt værende i Steigen?
Se den islandske filmen om funnet på Vimeo. |
Kontakt
|
|