|
Mandag 16. mars 2026 kl 19
Sted: Steigen bibliotek Inngang kr 100, alle under 18 år gratis Rolf Steffensen, prest i lulesamisk område, snakker ut fra et personlig perspektiv om fornorskning og forsoning. Han utfordrer oss om å stake ut veien videre etter mer enn 100 års fornorskning, som har preget oss her i Steigen som ellers i Nord-Norge, uansett om vi oppfatter oss som norske eller samiske – eller kanskje begge deler?
|
|
Steigen historielag trenger ny redaktør av årboka. Det er et lagspill å lage årbok, men redaktøren har hovedansvar for framdriften. Vi er åpen for å diskutere organiseringen av arbeidet og utformingen framover, etter å ha gitt ut årbok i 50 år!
Det kan være aktuelt å diskutere om vi skal ha team/redaksjonskomité eller andre medhjelpere. Redaktøren bør like å samarbeide og holde kontakt både med bidragsytere og trykkeri, samt inneha digital kompetanse. Vi samarbeider med andre lag i Salten om avtaler med hensyn til produksjon og utsalg Historielaget drives på dugnad og det legges ned mye frivillig arbeid, men det gis en godtgjørelse til redaktør. |
|
Dette vevde båndet, kalt Avve på lulesamisk, kommer opprinnelig fra Storvasseid i Nordfold.
Steigen Historielag har fått tillatelse fra Árran Lulesamisk Senter å bruke bilde av Avve - koftebånd fra Storvasseid i Nordfold som illustrasjon på Samiske kulturminner som historielaget ønsker å synliggjøre. Det første samiske kulturminne vi ser dette vil være ved Finnkjerka på Marhaug som vi vil åpne 22. juni. Slike bånd ble knyttet rundt livet som et belte for å samle koften. Mønster og farger kan fortelle noe om av hvem og hvor båndet ble brukt. Mønsteret med firkantete ruter som kalles gahpadagá på lulesamisk er karakteristisk for lulesamiske vevde avve. I dette tilfelle knytter det seg en del usikkerhet rundt om det er et avve for menn eller kvinner. I dag er avve med slik mønster der rutene er røde, ansett for å være avve for kvinner. Imidlertid er denne avve registrert som mannsbelte i museumskatalogen fra Universitetets Etnografiske Museum. Båndet ble på 1930-tallet innkjøpt i Nordfold til Universitetets Etnografiske Museum av sekretær i Finnemisjonen Bertrand M. Nilsen. På 1950-tallet ble samiske gjenstander i den etnografiske samlingen overført til Norsk Folkemuseum. I 2018 ble eierskapet overført herfra til Árran Lulesamisk senter som en del av Bååstede-prosjektet, der samiske gjenstander ble ført tilbake til samiske museer. Begge foto tilhører Árran Lulesamisk senter. |
Steigen Historielag har fått ny logoHistorielaget har fått ny logo da det var behov for en som var bedre tilpasset digitalisering. Logoen er utformet av V design.
Når historielaget har valgt båten som symbol så er det Steigens beliggenheten ved havet, tilgang til fiskeressurser, og tilgjengelighet med båt, som har bidratt til Steigen sin mektige og innholdsrike historie. Det har vært avgjørende for tidlig bosetting, vikingtid, handelsstedene Grøtøy og Løvøya, jektefart, samling på Steigartinget og lagmannens etablering, samisk bosetting, samt krigshistorien fra 2. verdenskrig. |
Årets årbok selges på butikker i Steigen og Ark i Bodø.
|
FotodigitaliseringsprosjektetFOTODIGITALISERING
Steigen historielag har i samarbeid med Nordlandsmuseet satt i gang et omfattende arbeid med å digitalisere gamle bilder fra private albumer rundt om i hele kommunen. Bildene blir lånt fra private hjem, skannet og så lagt inn i museets bildedatabase. Herfra blir de publisert på digitaltmuseum.no. Les mer om prosjektet Fotodigitalisering og ta en titt i Anna Olsens fotoalbum her. |
Kontakt
|
|